Ny instituttstruktur lå død, nå tar de et overraskende initiativ
Fakultet for naturvitenskap stemte ned en stor omorganisering av sine institutter. Nå tar to ledere intiativ til en egen samling.
Hallstein Hemmer og Lars Gunnar Landrø ønsker å slå sammen Institutt for kjemi og Institutt for bioingeniørfag. Dette var et eget forslag tidlig i prosessen da fakultetet skulle endre instituttstruktur tidligere i år, men ble aldri presentert for fakultetsstyret.Foto: Benedikt Erikstad Javorovic
I slutten av september i år ble dekan Øyvind Gregersens forsøk på å sette sammen en ny instituttstruktur ved Fakultet for naturvitenskap nedstemt.
Forslaget innebar å gå fra åtte til fem institutter. Dette møtte motstand blant både studenter og ansatte. Deres representanter i fakultetsstyret stemte i all hovedsak ned forslaget.
Etter det la Gregersen omorganiseringsballen død. Til tross for det kommer det nå et helt nytt forslag om sammenslåing. Initiativtakerne er to instituttledere som ifølge dekanens opprinnelige forslag skulle inngå i helt andre konstellasjoner.
- Dette har kommet på eget initiativ. Det er ikke noe dekan har bedt oss om å se på. Så han ble nok overrasket han, som mange andre, forteller Hallstein Hemmer, som leder Institutt for kjemi (IKJ).
Det er ikke så mange som ivrer etter å sammenslås. Men det vil han og Lars Gunnar Landrø ved Institutt for bioingeniørfag (IBF). I dag er de to av fakultetets minste institutter, det er bare Institutt for biologiske fag Ålesund som er mindre. Lederne ser mulighet til å både spare penger og skape fordeler for begge parter.
- Om vi ikke hadde vært i den økonomiske situasjonen vi er, der vi må spare penger på lang sikt, hadde vi nok ikke kommet på dette. Men sånn det er nå så er det viktig å ta grep tidlig nok, så vi unngår at det blir verre på lang sikt, sier Landrø.
Penger å spare og penger å tjene
Det er ventet at fakultetet vil gå med underskudd ut av 2024. Dekan Gregersen har varslet mulighet for mer drastiske tiltak neste år.
Allerede deler de to instituttene på deler av administrasjonen. De har blant annet en felles kontorsjef. Hadde de slått seg sammen kunne man blant spart inn på en instituttlederstilling og to nestlederstillinger.
Så blir det en del ting man slipper å gjøre to ganger. Det blir ett budsjett, én administrasjon og én leder.
Sånt kan man spare penger på, men enda viktigere: Det kan også bli mer tid til kjerneoppgaver og mindre til formelle prosesser. Det kan virke positivt på både studiepoengproduksjonen og tilslag på ekstern finansiering.
Ingenting avgjort
Men det er ingenting som er avgjort enda. Det understreker de begge. Forslaget har blitt delt med ansatte og de opplever responsen som nøytral til smått positiv. Likevel vil det bli en ordentlig prosess, der de ansatte skal få medvirke.
- Vi er åpne for at det kan dukke opp ting her som vi ikke har tenkt gjennom som endrer konklusjonen av prosessen. Jeg tror likevel at den tiden vi har vært gjennom gjør at folk er mer klar for et slikt tiltak nå, sier Landrø.
En sammenslåing vil først gå gjennom fakultetsstyret, så NTNU-styret. Et nytt, felles institutt vil uansett ikke være på plass før 1. januar 2026.
Kan hjelpe hverandre å bli bedre
Selv om det er økonomien som taler mest for samling, så har de to lederne også tro på flere fordeler med at akkurat de to slår seg sammen. Hvert institutt har sine styrker. For IKJ er det spesielt forskning.
- Vi er et lite institutt, men vi fikk akkurat vår tredje ERC-tildeling. Jeg vil tro det setter oss i toppen av NTNU når det gjelder antall ERC per ansatt. Vi deltar også i et SFF. Så vi lykkes veldig godt på forskning, mens IBF har Norges beste bioingeniørutdanning, sier Hemmer.
- Ja, vi ble innfusjonert fra Hist, så vi har vært veldig undervisningsfokuserte, samtidig som vi har prøvd å bygge oss opp mer på forskning etter vi kom inn i NTNU. Vi tror at med våre styrker så kan vi gi hverandre et boost, legger Landrø til.
Det blir uansett ikke snakk om å flytte de to gruppene fysisk sammen. IKJ er på Realfagsbygget på Gløshaugen, IBF må være tett på St. Olavs nede på Laboratoriesenteret på Øya.
- Det tror jeg man finner en god løsning for. Instituttleder vil kunne dele tiden sin mellom begge, så er det jo maks 15 minutter å gå mellom, så det er ikke lange veien, slår Hemmer fast.