Maskin-studentene startet eget selskap: - Vi vil bli et fristed for nerder

- Når vi ser på de fleste jobbene som finnes i industrien i Norge i dag, så er de ikke så veldig tekniske. Det handler mye om å sitte i Excel og knote. Vi liker å utfordre oss selv, og jobbe med tunge, analytiske oppgaver, sier Torjus Kolbjørnsen.

Han er en av flere NTNU-studenter i oppstartsbedriften Simclus. Siden sommeren 2022 har de jobbet med computational fluid dynamics (CFD) – numerisk strømningsberegning på norsk – ved siden av sivilingeniørstudiene.

- Det er ikke mange som kan CFD, og det brukes nesten ikke i industrien i dag, men vi prøver å tilrettelegge for det. Spesialistene som kan dette tjener godt, og fagfeltet har uutnyttet potensial, sier Eivind Njaastad, som er en av grunnleggerne i bedriften. 

Ytring

Synd at så mange nyutdannede ender opp som powerpoint-ingeniører

Lett å simulere feil

Men hva er egentlig numerisk strømningsberegning, og hvorfor er det bra? 

- Det man i praksis gjør, er at man simulerer ulike problemer som har med strømning å gjøre, sier Kolbjørnsen. 

Det kan handle om hvordan vann strømmer i et rør, eller om hvordan snøen på fjellet flytter seg. 

- En case vi har jobbet med er fra Den norske turistforeningen (DNT), som er vår pilotkunde nå. De har vært redd for at snø skal blokkere nødutgangen i hyttene deres. Vi har simulert ulike vegger for å se hvordan vi kan unngå at snødrift blokkerer utgangene, som jo er dumt hvis det begynner å brenne og folk er snødd inne i hytta, sier han. 

Skulle man funnet ut av dette uten simuleringer, ville man vært nødt til å bygge en stor rigg for å teste ut ulike vegger. 

- Vi kan bare simulere det i stedet, også vet vi hva som er riktig, sier han.

Slik slipper man omfattende og kostbare forsøk. Eivind Njaastad legger til at det er en vanskelig kunnskap å anvende.

- Når man bruker numeriske løsninger prøver man å komme nærmest mulig det riktige svaret. Derfor må man hele tiden evaluere resultatet, og det er det som er utfordringen med CFD, sier Njaastad.

Slipper å bygge prototyper

Ett av målene til Simclus er å tilby disse simuleringene, gjennom tekniske konsulenttjenester skreddersydd til hver enkelt bedrift. 

- For et bygg- og anleggsselskap er det ikke nødvendigvis lønnsomt å ansette et helt team for å gjøre CFD, men man kan ikke bare ha én person til å gjøre det heller – for da får man ikke læringsutbytte mellom folk. Men å bruke CFD har mye potensial for kostnadsreduksjon, sier Kolbjørnsen. 

De ser mange muligheter for å effektivisere dagens industri. I tillegg til DNT har de hatt et prosjekt med Fjellskålnes Smed & Mek Verksted, og et pågående prosjekt med en industrikunde som produserer sykloner. Dette er apparat som brukes for å skille faste partikler eller dråper fra gass.

- Det som er så genialt med simuleringer er at man slipper å bygge nye prototyper for å teste ulike parametre. Her ligger det en ekstrem verdi for bedrifter, sier han. 

1,2 millioner fra Innovasjon Norge

I tillegg til konsulenttjenester har de et mål om å utvikle en kommersiell software som gjør at bedriftene selv kan gjøre CFD-simuleringer på en trygg måte. Til dette har de fått totalt 1,2 millioner kroner i støtte fra Innovasjon Norge. 

NTNU-studentene Anders og Mikkel lagde «svarteliste»: - Konsulentselskapene utnytter makten de har

- Tanken er at bedrifter skal kjøpe lisens til vår software, hvor vi skal bygge opp en database med simuleringer som er validerte og verifiserte. Slik skal det ikke gå an å simulere feil, og bedriftene kan være sikre på resultatene man får, sier Kolbjørnsen.

- Er 1,2 millioner nok for å utvikle noe sånt? 

- Absolutt ikke. Så ideen vår er å starte med konsulentoppdrag for bedrifter. Vi får erfaring fra hvert case vi jobber med, og kan bygge videre på lignende simuleringer vi har gjort tidligere. Etter hvert vil veldig mye av forarbeidet allerede være gjort, sier han. 

- Mer oppegående studenter har jeg ikke møtt før

Førsteamanuensis Reidar Kristoffersen ved Institutt for energi- og prosessteknikk er oppført som mentor på Innovasjon Norge-prosjektet, og har bistått Simclus mye. 

- CFD-simuleringer er et minefelt. Moderne multi-purpose simuleringsverktøy kan farlig fort gi en masse fine resultatfigurer i fine farger, og amatører aksepterer farlig fort disse resultatene. Men CFD er ikke for amatører, og en essensiell del av arbeidet er å verifisere og validere resultatene, sier Kristoffersen. 

Dette innebærer både at ligningene er løst nøyaktig nok, og at resultatene kan godkjennes ved sammenligning med den virkelige verden. 

- Disse gutta har fått god opplæring i nettopp dette. Jeg har hatt tre av dem som studentassistenter, og de har alle vært eksepsjonelt dyktige og ivrige. To av dem har jeg nå som masterstudenter, og det tok ikke lang tid før de lærte meg mer enn hva jeg lærte dem, sier han. 

Han forteller at Simclus har et ambisiøst konsept, men han mener at de har den beste forutsetningen for å klare seg i bransjen. 

- Selvfølgelig har de ikke store erfaringsgrunnlaget ennå, men mer oppegående studenter til å finne ut av ting på egen hånd har jeg ikke møtt før. De kommer til å klare seg utmerket. Det negative er at vi på instituttet svært gjerne ville rekruttere dem til et doktorgradsstudie, så hvis firmaet deres ikke lykkes er de hjertelig velkommen til det!

- Litt skummelt å hoppe i det

De fleste i Simclus er nå på vei til å utmatrikuleres fra sivilingeniørstudiet i maskin. Torjus Kolbjørnsen spesialiserer seg innen strømning, Eivind Njaastad i faststoffmekanikk og Christian Tønnessen og Gaute Nærum innen CFD. Brage Eriksen spesialiserer seg også innen CFD, men går teknisk fysikk på sivilingeniørstudiet i fysikk og matematikk. 

NTNU-studentene trodde de hadde sommerjobb: - De avbrøt kontrakten rett før oppstart

- I tillegg har vi fått vår første sommerstudent, som er Oskar Sagatun, forteller Kolbjørnsen.

Det var hovedsakelig Njaastad, Nærum og Tønnessen som startet bedriften. 

- Da vi var på det tredje studieåret var vi alle litt nerdete, og syntes CFD var spennende. Spesielt Christian var giret på å starte bedrift, også gjorde vi bare det, da, forteller Njaastad.

Bedriften skulle være på siden av studiet, og i stedet for sommerjobb drev de med dette sommeren 2022. 

- Jeg ble tatt på senga første gang det ble nevnt, men etter et par pitcher tenkte jeg at jeg bare kjører på. Jeg tenkte at jeg aldri kommer til å få en slik mulighet igjen. Det er litt skummelt å hoppe i det, men det er ofte da du lærer mye, sier Njaastad. 

Slik skaper man et selskap

- Men hvordan kommer man egentlig i gang og starter en bedrift? 

- Noen kaller det bedrift, men jeg liker bedre ordet selskap, for det er jo nettopp det det er. Det er en samling av folk som jobber mot noe felles. Det er det viktigste – du må ha et team som har lyst til dette og brenner for det, sier han. 

Videre er det bare å skaffe en bankkonto, og nok midler til å starte. 

- Man trenger 30 000 for å få lov til å stifte et selskap. Hvis man er et team på for eksempel åtte så blir ikke det så mye per person, sier Njaastad. 

Her gikk de inn med sine egne penger. 

- Så er det egentlig bare å signere et dokument. Du finner maler på nett, alt ligger på Altinn. Så er det bare å sende til Brønnøysundregisteret, og så har du plutselig et firma, sier Njaastad. 

Jobber sekstitimersuker

Ifølge Kolbjørnsen ligger utfordringen i å få kunder. 

- Når du er student på tredjeåret har du ikke en siving-ring du kan vise til, som viser at du kan dette veldig bra. Løsningen vår er å ta relativt lavt betalt, og heller tenke på det som at vi nå får litt betalt for å drive med noe vi virkelig brenner for, sier han. 

Han mener at for å komme i gang ved siden av studiene, gjelder det å ha ståpåvilje og være villig til å jobbe sekstitimersuker – selv om dette har variert i perioder. 

- Jeg tror egentlig vi jobber fjorten timer dagen nå i masterinnspurten. Vi har hele tiden satt av timer til å studere, også har Simclus vært vår måte å koble av på. Det høres kanskje ekstremt ut å bruke det som avkobling, men det fungerer for oss.

Kolbjørnsen ble først involvert i Simclus dette semesteret. Alle i bedriften kjente hverandre fra før av, og Kolbjørnsen hadde for eksempel bodd i kollektiv med Njaastad i et år før han ble med. 

- Vi deler lidenskapen for å løse disse vanskelige problemene, og bruke fritiden på å være litt nerd. Det er det som har samlet oss. I stedet for å løse vanskelige problemer i en klubb, så er det artig å gjøre noe som skaper verdi – ikke bare for deg selv, men òg for andre, sier Njaastad.

Skal bygge selskap på fritiden

Nå som alle leverer masteren sin, skal de fleste videre inn i arbeidslivet og til nye arbeidsgivere. Bedriften skal de bygge videre på fritiden. 

Ytring

«Ikke ansett oss om dere ikke har råd»

- Vi har fått det til ved siden av studier. Da kan vi få det til ved siden av arbeid, sier Kolbjørnsen.

- Vi må ut i arbeidslivet for å få det til å gå rundt. 1,2 millioner er ikke nok nå – det er det vi prøver å kompensere for, legger Njaastad til.

Simclus vil likevel ha én ansatt på fulltid, nemlig Brage Eriksen. 

- Han vil jo ikke ta ut veldig mye lønn, men han synes det går fint. Han er minimalist, og synes studentbudsjettet er mer enn nok. Men vi som skal ut i arbeidslivet må kompensere ham på et vis, kanskje med å betale mer inn i bedriften for å løfte hans lønn, sier Njaastad. 

- Fristed for nerder

Kolbjørnsen understreker at de er i et tidlig stadie, hvor det er viktig at de har tillit til hverandre.

- Vi er nødt til å se hvordan bedriften utvikler seg. Det er skummelt å sette for tydelige rammer før vi vet hvor vi er, sier han. 

- Vi vil bygge et selskap som beholder lidenskapen for å løse vanskelige problemer, sier Njaastad, og viser til at man i industrien ofte ender med å jobbe med det de ser på som repetitive oppgaver. 

- Det å kunne bli et fristed for nerder, hvor man kan jobbe med Python og tunge simuleringsverktøy, det er utfordrende og kult, sier Kolbjørnsen.