Dette er det mest leste sakene i UA i 2023
1.) Helene var den eneste som møtte til studiestart
Saken som er mest lest i 2023 handler om Helene. Hun startet på masterstudiet i vannkraft i høst som eneste student.
Mange fryktet at de internasjonale studentene ville forsvinne da studieavgiften ble innført fra og med høstsemesteret i 2023. Endringen førte til at studenter utenfor utenfor EU, EØS-området og Sveits måtte betale studieavgift for å studere ved norske utdanningsinstitusjoner.
Bekymringene viste seg å være høyst reelle. Bare 49 studenter fra land utenfor EØS og Sveits startet på NTNU i Trondheim denne høsten. Det er 183 færre enn i fjor og en nedgang på nesten 80 prosent.
Helene fikk virkelig kjenne konsekvensene av studieavgiften på kroppen, da hun endte opp helt alene på studiet.
- Jeg valgte utdanning av interesse heller enn sosialt studiemiljø, men dette var ikke helt sånn jeg hadde tenkt at det kom til å bli, fortalte hun til UA tidligere i år.
2.) Anne Borg må gå
Da det ble kjent at Anne Borg i forkant av innlegget i Dagens Næringsliv hadde kommunisert med ledelsen i NHO og Norsk Industri, som sto bak Rystadrapporten, reagerte Jon Olaf Olaussen, professor og prodekan for forskning ved NTNU Handelshøyskolen.
På sin private Facebook-profil skrev han:
«Vi har en rektor med helt feil ryggmargsreflekser, et knust akademisk kompass og et kart hun har ødelagt selv. Rektor er på feil kurs. Uten kart og med knust kompass er det ikke mulig å hente seg inn. Borg må gå».
3.) Direktør i Norsk Industri fikk lese gjennom Borgs ytring før den gikk til DN
Det ble dramatiske dager for NTNU i årets siste måned. 5. desember skrev daværende rektor Anne Borg ytringen «Det grønne skriftet er tjent med en sunn ytringskultur» som ble publisert i Dagens Næringsliv.
Da startet rabalderet. I innlegget kritiserte hun de to NTNU-forskerne Jonas Kristiansen Nøland og Martin Nødland Hjelmeland for å kalle Rystad-rapporten for et «bestillingsverk».
Videre skrev hun at utsagnene i artikkelen er en retorikk og en diskusjonsform hun ikke kan stå inne for som rektor ved NTNU.
Saken toppet seg da det ble kjent at Borg i forkant av innlegget i DN hadde kommunisert med ledelsen i NHO og Norsk Industri.
«Jeg ser frem til at dere går ut og kommenterer dette, ellers må vi etterlyse ledelsen», skrev Knut E. Sunde, direktør bransje- og industripolitisk avdeling i Norsk Industri, i en SMS til Anne Borg.
Utspillet hans kom etter at Hjelmeland og Nøland i et intervju i Dagens Næringsliv hadde kritisert Rystad-rapporten for å være et bestillingsverk. Det er som kjent NHO, Norsk Industri og Fornybar Norge som har bestilt rapporten «Kjernekraft i Norge».
I et ekstraordinært styremøte på NTNU 15. desember annonserte Anne Borg at hun trakk seg som rektor med umiddelbar virkning. Prorektor for forskning og formidling, Tor Grande, ble utnevnt som konstituert rektor fra og med 15. desember.
4.) Kvinner på filosofi rapporterer om diskriminerring og «guttastemning»
I mars intervjuet UA filosofistudent Sofia Karlsen. Hun fortalte om en hverdag på studiet preget av kjønnsdiskriminering, herseteknikker og «guttastemning».
Instituttleder ved Institutt for filosofi og religionsvitenskap, Heine Holmen, bekreftet at det hadde vært en del uro mellom studentene.
- I et av innføringsfagene våre oppsto det for eksempel en opphetet diskusjon om selvbestemt abort som tok uheldige vendinger, fortalte han.
5.) Kun tre NTNU-studenter tatt for KI-juks: Alle gjorde samme feil.
I slutten av oktober var alle saker med mistanke om juks med kunstig intelligens (KI) på vårens eksamener ferdigbehandlet i Nemnd for studentsaker. Totalt ble kun tre NTNU-studenter felt.
I alle tilfellene hvor studenter har blitt felt for juks, har det vært feil med referanser eller sitater, fortalte Ragnar Veien Tundal, seniorrådgiver og jurist ved Seksjon for utdanningskvalitet og læringsmiljø ved NTNU.
Prorektor for utdanning, Marit Reitan, sa til UA at det er grunn til å tro at det er flere enn disse tre felte studentene som har jukset med KI på eksamen, ettersom det for dem er vanskelig å fange opp KI-juks. De har egentlig ikke verktøyene til det.
6.) NTNU pauser opptaket til fem masterprogrammer neste høst
UA meldte i oktober at opptaket til flere masterprogram vil bli satt på pause høsten 2024. Dette på grunn av dårlig økonomi og færre studenter.
7.) La refsen bak seg, så kom SMS-utvekslingen ut: - Jeg fikk ikke sove
Fredag 8. desember intervjuet UA de to NTNU-forskerne Jonas Kristiansen Nøland og Martin Nødland Hjelmeland. Der snakket de om reaksjonene de fikk av rektor Anne Borg etter å ha kalt Rystad-rapporten et bestillingsverk.
8.) Veldig godt skrevet, Anne - så tydelig både kan og bør du være
Anne Borg uttalte først til UA at Knut Sunde i Norsk Industri ikke hadde kommet med kommentarer/innspill før hun publiserte innlegget i DN. Det visste seg å være feil.
Da UA begjærte innsyn i den elektroniske kommunikasjonen mellom rektor og ledere i NHO, fikk vi ikke ut all etterspurt kommunikasjon.
Kommunikasjonsrådgiverens epost kom kort tid etter at UA etterlyste denne kommunikasjonen i en epost til direktør Bjørn Haugstad, med henvisning til oppslag i Adresseavisen, hvor denne kommunikasjonen er referert.
- Vi trodde alt materialet lå i ett og samme dokument, beklaget rektors kommunikasjonsrådgiver Kristin Gjærevoll.
Dette innspillet skal Knut Sunde ha kommet med til Anne Borgs innlegg:
«Veldig godt skrevet, Anne. Så tydelig både kan og bør du være. Det er jo egentlig lett å forstå for alle at vi uansett jobbsted må være etterrettelige. Og behandle andre med et minstekrav av god oppførsel.»
9.) Stipendiat i konflikt med veiler: - Vi ble bare bedt om å slutte å snakke om saken
I juni skrev UA om en konflikt mellom en stipendiat og en veileder ved Institutt for lærerutdanning. Kollegaer til stipendiaten som valgte å være anonyme, sto frem og kritiserte ledelsen ved instituttet for å kun ta veileders side. De etterlyser et stipendiatombud, for å ivareta stipendiatenes rettigheter.
10.) Endret masteren, fikk nesten tre ganger så mange søkere
Ved Institutt for geografi endret de navnet på en av masterprogrammene sine. Tidligere het masteren «Master i innovasjon, entreprenørskap og samfunn». Det nye navnet var «Master i innovasjon og bærekraftig samfunnsutvikling». Med nytt innhold og nytt navn gikk søkertallene til studiet kraftig opp.
I 2022 hadde masteren bare 31 primærsøkere. I 2023 var det hele 84 primærsøkere som søkte seg til masteren.
