- Det generelle inntrykket er veldig godt. Det er mange godt kvalifiserte søkere til de aller fleste plasser. På en del studier er det høye opptakskrav og lange ventelister, sier rektor ved NTNU Tor Grande.
Grande peker på en positiv oppgang på teknologistudiene.
- Jeg har vært bekymret for det, men nå ser det veldig positivt ut. Opptakstallene befester vår posisjon på teknologistudier, som ikke akkurat er overraskende.
Mener det ikke gjøres nok
Lederen for NITO - Norges ingeniør- og teknologiorganisasjon er ikke like begeistret. Sofie Strøm Olsen mener det må gjøres mye mer for å møte etterspørselen etter ingeniører i arbeidslivet.
Sofie Strøm Olsen leder NITO - Norges ingeniør- og teknologiorganisasjon.BJARNE KROGSTAD
- Oppgangen på studenter som får tilbud om plass på ingeniørstudier
er stusselige 6,75 prosent, eller på 280 flere studenter enn i fjor. Vi burde
vært glade for det, men det er behov for langt flere for å møte etterspørselen
i arbeidslivet. Vi står fortsatt overfor en varslet
kompetansekrise dersom vi ikke handler nå. Mangel på ingeniører vil skape
store utfordringer for norsk industri og innovasjonskraft og svekke norsk
forskning.
Olsen peker også på at ingeniørutdanningene ikke har klart å øke kvinneandelen slik som
økonomi- og IT-utdanningene har gjort.
- I år har andelen kvinner med tilbud om
studieplass endelig bikket 25 %, men ingeniørutdanningen er fremdeles verst i
klassen som mannsdominerte utdanninger. Regjeringen må på banen med nye tiltak
for å kvalifisere og motivere kvinner til å velge ingeniørstudier.
Fra kjønnspoeng til kjønnskvote
Grande har tro på at man kan bruke virkemidler til å styrke kjønnsbalansen på flere studier.
Tor Grande mener at kjønnsbalanse er viktig for både trivsel og arbeidslivet.Foto: Kamilla Østerberg
- Nå skal det innføres kvoter, og det blir en viktig ting vi må ha dialog med Kunnskapsdepartementet om. Jeg tror det er viktig med kjønnsbalanse for både trivsel og fordi vi ikke ønsker et kjønnssegregert arbeidsliv. Men det er ingen enkel sak å løse.
Er du enig i at kjønnskvote er det riktige virkemiddelet?
- Jeg tror at vi trenger virkemidler. Kjønnspoeng har fungert godt, hvis du ser på teknologistudiene før vi innførte kjønnspoeng så slet vi virkelig med å rekruttere kvinnelige søkere. Det er i alle fall viktig å bruke virkemidler.
Stor nedgang i internasjonale studenter
Mange har reagert på at Norge valgte å innføre studiepenger fra studenter utenfor EU/EØS. Det var forventet at antallet studenter fra de aktuelle landene dermed ville minke.
I 2023 viste det seg at resultatet ble en nedgang på nesten 80 prosent.
- Det er utfordrende. Det er tidlig å si hva utfallet blir, men det er klart at vi har mistet tilfanget av studenter fra utenfor EU/EØS, og det er ingen bedring i år i forhold til den dramatiske nedgangen vi opplevde i fjor. For mange av de toårige masterprogrammene våre er det alvorlig, sier Grande.
Ikke aktuelt med dispensasjoner på lærerutdanningen
Også når det gjelder lærerutdanningen har det vært knyttet spenning til hvordan opptakstallene ville se ut. De siste årene har det vært en generell nedgang på søkere til lærerutdanningene, noe som gjorde at Kunnskapsdepartementet åpnet for at universiteter og høyskoler kunne søke om karakterdispensasjoner.
- Nei, for oss har det vært viktig å beholde kravene nettopp for å sørge for at de som starter er godt forberedt. Det er en klar sammenheng mellom karakterer og gjennomføring, og det er en av grunnene til at vi har valgt å beholde kravene.
Har man klart å fylle opp på tross av at man har beholdt kravene?
- Det er det for tidlig å si noe om. Vi vet at det er fylt opp, men vi vet ikke om de som har søkt er kvalifiserte. Det får tiden vise, men vi er optimistiske.
Det har også blitt snakket mye om sykepleierutdanningen, hva kan du si om det?
- Den nasjonale trenden er at vi sliter med å fylle opp studieplassene ved de mindre lærestedene. Vi har ikke klart å fylle opp plassene ved Gjøvik, det har vært utfordrende. Unge mennesker vil bo i by, det er en trend vi ser ganske tydelig.
