Misnøyen med forskningsgruppelederen som har gått til sak mot UiO for usaklig oppsigelse, startet ikke med varslene fra fire stipendiater i 2022.
Det skriver Uniforum.
Det har gått tydelig fram i løpet av de to første av den tre dager lange rettssaken i Oslo tingrett.
Varslene og den påfølgende faktaundersøkelsen fungerte likevel som katalysator for oppsigelsessaken. Tirsdag fortalte den oppsagte kvinnen hvordan det har vært for henne å være omvarslet på UiO.
«Sweatshop»
– Hvorfor er du her i dag? spurte kvinnens advokat Ingvild Opøien.
– På grunn av flere beskyldninger som er rettet mot meg av min arbeidsgiver. Mye kan sies om beskyldningene, men jeg har aldri fått skikkelig sjans til å forsvare meg selv. Jeg her i dag for å endelig bli hørt i en objektiv setting, svarte kvinnen.
Første gang hun hørte om anklagene fra stipendiatene var i november 2022, fortalte hun videre:
– På det tidspunkt hadde UiO allerede møtt med anklagerne i tre måneder, flere ganger, uten å fortelle meg om anklagene, sa hun.
– Hva ble du anklaget for? spurte Opøien
– Det var veldig alvorlige beskyldninger fra gruppemedlemmene. De sa de jobbet i en «sweatshop», at de jobbet i et miljø med risiko for eksplosjoner og brudd på universitetets IT-sikkerhetsregler. Det var veldig dramatisk.
– Hvordan reagerte du?
– Jeg ble veldig overrasket. Ting ble forklart på en måte som jeg oppfattet som motsatt av virkeligheten, beskrev kvinnen.
– Falske anklager
Opprinnelig var det UiO som håndterte varslene. Men etter at kvinnen varslet på UiOs håndtering, ble saken overført til advokatfirmaet Kluge, som UiO har rammeavtale med.
Slik kvinnen forklarte seg i retten, endret ikke dette håndteringen av varslene til det bedre. Eksempelvis fikk kvinnen bare to arbeidsdager på seg til å lese gjennom 55 sider med «anekdoter» fra varslerne, beskrev hun. På denne tiden hadde hun også sine vanlige arbeidsoppgaver å ta seg av, men kanskje mente Kluge at hun skulle bruke helgen? undret hun.
Ifølge Opøien skal det ha eksistert flere versjoner av Kluge-rapporten før den endelige rapporten var klar. Og underveis i prosessen skal anklager ha blitt tatt vekk og nye kommet til, beskrev kvinnen.
Det skal ha skjedd parallelt med at kvinnen kunne påvise enkelte alvorlige anklager som usanne. Sammenlagt ga Kluge-rapporten dermed et misvisende bilde, mente hun, ettersom anklager som svekket varslernes troverdighet ble tatt vekk.
– Falske anklager er også en «violation», pekte hun på. Det burde vært skrevet i rapporten hvorfor disse anklagene ikke ble funnet troverdige, sa hun.
– Fikk ingen støtte
Slik kvinnen opplevde det, ble varslerne holdt mye mer oppdatert om saken, og ble i mye større grad tatt vare på enn henne selv.
– Fikk du noe støtte fra universitetet? spurte Opøien.
– Nei, jeg fikk ingen støtte. I dokumentene jeg fikk tak i så det ut til å ha vært en arbeidsgruppe som jobbet med saken. Mektige folk, jeg kjenner ikke alle, men noen av dem, sa kvinnen og listet opp HR-topper, flere fakultetsdirektører og administrative ansatte.
– Ut ifra dokumentene ser det ut som de alle hadde tilgang på juridisk støtte, og noen har fått daglige oppdateringer. Også anklagerne ble holdt oppdatert, mens jeg ble holdt fullstendig i mørket i denne perioden. Jeg fikk noen drypp her og der, men aldri noen juridisk støtte. Aldri noen juridiske råd. Det virket for meg som universitetet ikke har noen rutiner for å jobbe med begge sider. Det virket som universitetet jobbet mot meg, og ikke med meg.
Dokumentene kvinnen sikter til, oppga hun å ha fått via innsynsbegjæring. UiO avslo opprinnelig innsyn, men etter klage til Felles klagenemnd skal hun etter hvert ha fått tilgang til en rekke dokumenter, fortalte hun. Fra hun først ba om innsyn til hun fikk dokumentene, tok det dermed flere måneder.
– Dette var viktige dokumenter for saken min, men jeg fikk ikke tilgang, beskrev hun.
Det hun til slutt kunne lese opplevde hun både avslørende og «horrifying» å lese.
Her fant hun blant annet referater fra møter mellom UiO og varslerne, og e-poster sendt mellom ulike nivåer. Et inntrykk hun satt med etterpå, var at i alle fall to av varslerne var nærmest oppmuntret av UiO til å varsle. Men ikke alt hun fikk innsyn i talte til hennes ulempe.
«Til din info (kun for deg)»
De to varslene fra til sammen fire stipendiater, hadde kommet i to runder. Først ble et møte to stipendiater hadde hatt med blant andre NCMM-leder Janna Sarelaa i august 2022, klassifisert som varsel. Påfølgende måned hadde UiO-jurist Bjørn Zwilgmeyer flere samtaler med ytterligere to stipendiater fra gruppen. I oktober var det klart at også disse samtalene var å regne som varsler.
Imidlertid ble ikke alt stipendiatene rapporterte om tatt like alvorlig av UiOs administrasjon, kunne det se ut til. I retten leste kvinnen høyt blant annet fra en e-post fra september 2022, sendt mellom to personer i administrasjonen:
«til din info (kun for deg): Jeg leser nå gjennom deres kommentarer, underlagsdokumentasjon mm. Bildet nyanseres her vesentlig. [Kvinnen] framstår i hovedsak saklig i sine tilbakemeldinger og det dokumenteres en grei tone og rimelig tett oppfølging fra hennes side. En del av de forhold som er trukket fram av [varsler] og [varsler] fremstår etter dette tatt ut av sin sammenheng …Jeg har ikke tilstrekkelig grunnlag for å konkludere, men tenker fokus i dette sakskomplekset vil være tilrettelegging av de to ansatte på MatNat samt det forskningsetiske…»
I en e-post sendt fra UiO-advokat Bjørn Zwilgmeyer til personaldirektør Irene Sandlie samme måned, ser advokaten ut til å fundere på hvordan det skal gås fram videre:
«Jeg jobber med planen. Det første som skjer er å få de to stipendiatene inn for en prat. Jeg tar utgangspunkt i rapporten Katrine Ore ved MED skrev 25.08.22. Fokus vil være på på arbeidsmiljø, men også ledelse/admin, IT sikkerhet og forskningsetikk. (….) Jeg har foreløpig svært lite kjøtt på beina ift IT-sikkerhet og det rent administrative ( innkjøp, uteblitt rekruttering, manglende støttefunksjoner)»
Den oppsagte kvinnen leste også fra flere andre e-poster. Etter å ha lest fra en hun anså som «ekstremt avslørende», beskrev hun nærmest et komplott:
– Det høres ut som de venter på at jeg skal protestere på noe, så de kan bruke det mot meg, sa hun.
Satt pris på Gottschalk-gjennomgang
Som Uniforum har skrevet tidligere, er Kluges faktaundersøkelse slaktet av professor emeritus på BI Petter Gottschalk.
– Hvordan følte du det da du fikk Gottschalk-rapporten om Kluge-rapporten? spurte Opøien.
– Det var første gang jeg følte litt støtte. Gottschalk avdekket at det ikke var noen reell kontradiksjon, at varslerne fikk sist ord, og at Kluge-advokat Marco Lilli endret rolle fra ekstern ekspert til å representere universitetet i saken. Jeg ble glad da jeg for første gang opplevde at flere enn meg så hva som skjedde, svarte kvinnen.
I likhet med Gottschalk hevder også kvinnen at advokatfirmaet Kluge vred på hendelser som er beskrevet for å få det til å passe med bildet av henne som et problem. Flere ting i rapporten er overdrevet og misvisende framstilt for å gjøre hendelsene mest mulig dramatiske, hevdet hun.
I retten spilte hun av flere lydopptak av møter med studentene, som skulle vise at ting ikke alltid hadde skjedd slik de var framstilt av Kluge. Som en kommentar til Kluge-rapportens omtale av en ubehagelig gjennomgang av arbeidsmiljøundersøkelsen ARK, spilte hun eksempelvis av et opptak som viste latter og god stemning i det samme møtet.
Men kvinnen hadde også med seg opptak der det gikk tydelig fram at hun hadde høye forventninger til stipendiatene, tilsynelatende høyere forventninger enn de hadde selv. Og tidvis bar opptakene preg av trykket stemning i en-til-en-samtaler mellom kvinnen og stipendiatene.
Har tatt opp samtaler siden 2020
Regjeringsadvokat Magnus Johan Færø ville vite om stipendiatene var klar over at kvinnen tok opptak av gruppemøter og andre møter.
– Jeg tror ikke det, svarte hun.
– Hvorfor gjorde du det? spurte Færø
– Jeg hadde sett en av stipendiatene ta opp et møte med meg. Og da hun så at jeg la merke til det, prøvde hun å skjule det. Da skjønte jeg at noe foregikk, og derfor ville jeg ta opp møter selv også, for å beskytte meg selv.
Hun skal ha startet å gjøre opptak av den konkrete stipendiaten tilbake i 2020, og etter hvert også tatt opp møter med flere.
Det var for øvrig ikke bare den oppsagte kvinnen som tok opptak. Det gjorde også stipendiatene ved minst én anledning, som er gjengitt i Kluge-rapporten.
Har varslet mange ganger
Kvinnens lave tillit til systemet på UiO startet ikke med varslersaken som endte med oppsigelse.
– Vet du hvor mange ganger du har varslet på UiO? spurte Færø.
– Jeg vet ikke.
– Kan det være mer enn ti ganger? fulgte Færø opp.
Kvinnen hadde fremdeles ikke et nøyaktig tall, men avviste ikke tallet ti.
– Hvorfor vil du jobbe et slikt sted? undret Regjeringsadvokaten videre.
– Jobben gir meg veldig mye. Likevel rapporterer jeg om det jeg mener ikke går riktig for seg.
– Jeg har kjempet en kamp i oppoverbakke for transparens og ærlighet på UiO i flere år, oppsummerte kvinnen.
