Rektor svarte på fagforeningenes krav, vil møte dem på ett punkt
Rektor og fagforeningene nærmer seg enighet rundt «trynefaktorvurdering», men ikke for hvordan oppsigelsene skal avgrenses.
De tillitsvalgte Eirin Marie Skjøndal Bar, Lisbeth Aune og Marte Gangmark Villmo forteller at onsdagens møte med NTNU-ledelsen var et viktig møte.Foto: Benedikt Erikstad Javorovic
Utvalgskretsen bestemmer hvor ansatte skal sies opp, og kan være begrenset til mindre fagenheter, institutter, fakulteter eller også hele NTNU. Utvalgskriteriene er hva lederne skal vektlegge når de velger hvem av sine ansatte de skal si opp.
Når Universitetsavisa snakker med rektor Tor Grande i etterkant av møtet, sier han det har vært et godt møte.
- For det første har vi fått gode og viktige innspill. Nå ønsker vi å ta det med oss for å sette konkrete retningslinjer raskest mulig. Der ønsker vi å konkludere senest tidlig neste uke, slår Grande fast.
Onsdag formiddag møttes Sentralt samarbeidsutvalg på Hovedbygningen. Rektor Tor Grande forteller at de tar med seg innspillene for å sette konkrete retningslinjer raskest mulig.Foto: Benedikt Erikstad Javorovic
Han sier at de på et punkt vil nærme seg fagforeningenes posisjon, nemlig punktet om utvalgskriterier. På forhånd var tre kriterier foreslått: relevant utdanning, erfaring/praksis og personlig egnethet.
- Her er det spesielt personlig egnethet fagforeningene har vært sterkt kritisk til. Her ser vi at det kan være fornuftig med en endring, så skal vi se hvordan vi skal gjøre det konkret. Det vil komme i de endelige retningslinjene, sier Grande.
- Trynefaktorvurdering har dette blitt kalt av fagforeninger. Dere er enig i at det trengs en endring der?
- Vi deler den bekymringen som de legger fram, slår Grande fast.
- Har kommet nærmere
Etter dagens Sesam-møte møtte Universitetsavisa hovedtillitsvalgt Lisbeth Aune og tillitsvalgt Marte Gangmark Villmo for Forskerforbundet, og hovedtillitsvalgt for Akademikerne og leder i Tekna NTNU, Eirin Marie Skjøndal Bar .
De var blant representantene som var i dialog med ledelsen tidligere samme dag.
- Vi er glad for at ledelsen omsider har løftet drøfting av utvalgskrets og utvalgskriterier noe vi har etterlyst lenge. Det var et viktig møte i så måte, sier Lisbeth Aune.
- Vi opplever at man kanskje har kommet litt nærmere i løpet av møtet i dag, men det har jo vært store avstander, sier Bar.
Kompetanse kommer også med utfordringer
De tre fagforeningsrepresentantene mener kompetanse, ansennitet, sosiale forhold må være førende utvalgskriterier. I en nedbemanningsprosess må det foretas en helhetsvurdering av disse kriteriene.
Samtidig peker Bar på at kompetanse også kan være et utfordrende kriterie.
- Cirka 45 prosent av stillingene til vitenskapelige ansatte er forskning. Om man er god på et forskningsfelt er det ikke mange andre rundt som kan vurdere kompetansen vedkommende besitter da det krever tilsvarende spisskompetanse å vurdere. Den ansatte har lagt ned mange år med innsats for å spesialisere seg innen sitt fagfelt, sier hun.
Bar sier det blir vanskelig når folk med ulik kompetanse skal vurdere hverandre, og at det ikke blir så rett fram som det kanskje hører ut som.
Vil ikke bevege seg på krets
Når det gjelder utvalgskrets så tyder ingenting på bevegelse i ledelsens posisjon – de ønsker fortsatt å holde utvalgskretsene på lokalt nivå.
- Fagforeningene argumenterer på mange måter godt for at NTNU som helhet må være kretsen for denne omstillingen. Men skal man gjøre det så vil det raskt ramme 8 000 ansatte. Ved å begrense skaper vi forutsigbarhet, sier rektor Tor Grande.
- Når man snakker om å se organisasjonen som ett er det flere som har bedt om mer solidaritet. Er det helt uaktuelt å komme med en redningspakke for for eksempel ILU?
- Det har ikke vært tema i dag. Men vi har ansettelsesstopp på praktisk talt hele NTNU. Økonomien er stram over hele linja. Det er ikke noe annet sted på NTNU vi kan hente milder til et sånt grep, svarer Grande.
- Har gjort unntaket til hovedregel
Lisbeth Aune sier hovedsammenslutningene ved NTNU fortsatt er uenige med ledelsen om utvalgskretsene.
- Rettspraksis slår fast at hovedregelen er at virksomheten utgjør utvalgskretsen. Derfor reagerer vi på at NTNU ønsker å gjøre unntaksbestemmelser om til normen, sier Aune.
- Arbeidsgiver har i henhold til loven rett å bruke unntaksbestemmelsene når de ser behov for det. Men likevel så må vi ikke lage et overordnet system basert på unntakene, sier Bar.
Sesam er utvalget der NTNUs sentrale ledelse møter med fagforeningenes hovedtillitsvalgte.Foto: Benedikt Erikstad Javorovic
Grande har snakket om at enhetene må ta ansvar i dårlige tider, ettersom de har økonomisk frihet i gode tider. Fagforeningene sier det den friheten ikke er så stor som Grande indikerer.
- Rammefordelingsmodellen viser kanskje at fakultetene og instituttene ikke helt styrer seg selv. Du har ikke alle oppsidene, men du har nedsidene ved rammefordeling, sier Lisbeth Aune.
- Autonomien er nok litt overdrevet og oppleves ikke nødvendigvis like reell ute på fakultetene, legger Marte Villmo til.
De sier at de savner fremdeles å få øye på at NTNU har snudd alle steiner i økonomien, for å kunne unngå oppsigelser om mulig.
Har etterlyst plan for prosessen
- Vi hadde jo ønsket oss en tydeligere prosess og tidslinje over hva som skal foregå når, spesielt for de ansatte. Men også vi opplever det som litt uklart hvor vi er i prosessen, sier Aune.
- Det er viktig at prosessen gjennomføres etter samme overordnede logikk på alle fakulteter. Her må vi se ett NTNU, sier Bar.
Aune mener fagforeningene har vært tydelige på å etterlyse utvalgskriterier, utvalgskrets og prosessplan for hvordan nedbemanningen skal foregå ved NTNU.
- Nå er vi veldig bekymret for arbeidsmiljøet hos de berørte fakultet og institutt, belastningen forsterkes når ansatte opplever prosessen som uklar og med manglende mulighet for medvirkning.
Bar peker på store konsekvenser ved det som skjer nå.
- At utgiftene til UH-sektoren skal ned er politisk styrt, men tempoet som sektoren blir bedt om å omorganisere i gjør at vi risikerer å miste verdifull kompetanse samt tap av omdømme som er vanskelig å erstatte i ettertid. Det er ikke lagt opp til et tilstrekkelig handlingsrom for å ta gode langsiktige beslutninger i sektoren, sier Bar
- Lett å være etterpåklok
På spørsmål om hvorfor denne diskusjonen tas først nå, svarer Grande følgende:
- Det er lett å være etterpåklok om at vi skulle hatt dette klart tidligere, men det er klart dette er noe vi har hatt samtaler om hele veien.
- Fagforeningene sier de har bedt om et slikt møte som dere hadde i dag lenge?
- Nå har vi også diskutert disse problematikkene flere ganger med fagforeningene. Så kan det godt være at vi kunne fått til slike retningslinjer tidligere. Vi deler uansett bekymringen for at det må på plass raskt, konkluderer Grande.
