Etikkprofessor: – Akademisk frihet er ikke et absolutt prinsipp

Anklagene sitter løst i debatten om akademisk boikott av Israel:

Vil man ha boikott, har man ikke forstått konseptet akademisk frihet. Sier man nei til boikott, snur man ryggen til det som kan være et pågående folkemord.

Professor i medisinsk etikk Jan Helge Solbakk vil verken snu ryggen til eller innføre full boikott.

Minst 45 propalestinske demonstranter pågrepet ved universitetet Yale i USA

- Akademisk frihet er ikke et absolutt prinsipp. Derfor kan heller ikke prinsippet mot akademisk boikott opphøyes til et absolutt prinsipp, slår han fast.

Det skriver avisa Uniforum. 

- Polarisert debatt

Fra hjemmekontoret i Argentina følger Solbakk godt med i den norske boikott-debatten.

Sist uke ble jusprofessor og prinsipiell boikott-motstander Hans Petter Graver forsøksvis satt grundig på plass i Uniforum. UiB-professor Frode Helmich Pedersen hevdet Graver driver med «prinsipprytteri» og refset ham for å ha anklaget boikott-tilhengere for å ville «tvinge gjennom sitt syn».

- Jeg oppfatter Graver som en av UiOs mest dannede akademikere. Så når til og med Graver tyr til såpass sterke formuleringer, så viser det tydelig hvor polarisert denne debatten er, kommenterer Solbakk.

Ytring

Normativt og prinsipielt, Graver

Etikkprofessoren beskriver seg som nærmere Graver enn motdebattantene i spørsmålet om akademisk frihet. Likevel har han landet på en annen konklusjon i boikott-spørsmålet:

- Graver argumenterer i et prinsipielt rom og tenker veldig klart ut fra et juridisk perspektiv. Det er veldig fint og klargjørende, for eksempel når det gjelder forståelsen av folkemord, som er et juridisk begrep. Men vi kan ikke se bort fra det etiske perspektivet, sier Solbakk.

Ingen lovbrudd = alt ok?

Solbakk illustrerer med å vise til sin mangeårige erfaring som uoffisiell rådgiver for unge forskere som har havnet i konflikt med sine veiledere og andre seniorforskere:

- Hva gjør UiO-ledelsen? Jo, de ber juristene undersøke sakene for å sjekke om noen lover er brutt. Og hvis ingen lover er brutt, så blir saken lukket. Men ikke alle forskningsetiske overgrep og -brudd er regulert i norsk lovgivning. Derfor er det heller ikke nok å si at «ingen lover er brutt, derfor lukker vi saken», poengterer han.

Dette kan overføres til diskusjonen om Gaza, påpeker Solbakk:

Ytring

Akademisk boikott er autoritært og prinsippløst

- Det kan godt være at det forferdelige som til nå er blitt dokumentert, ikke er nok til å anvende det juridiske begrepet folkemord. Men det betyr ikke at det ikke kan gjøres til gjenstand for en etisk kritikk.

- Det er dessuten et faktum at Israels bomber også har ødelagt akademiske institusjoner i Gaza. Og meg bekjent har ikke israelske universiteter protestert mot dette, fortsetter han.

- Prinsippet må vike

At en institusjon ikke kan pålegge egne forskere «munnkurv» i hvem de skal samarbeide med, er et veldig viktig grunnleggende prinsipp, framhever Solbakk.

Likevel er ikke et absolutt prinsipp mot akademisk boikott alltid veien å gå, argumenterer han:

- I møte med det uhyrlige som har pågått i Gaza det siste halvåret, må prinsippet om akademisk frihet vike.

- Er det da et prinsipp, hvis det kan vike?

- Ja. Vi må skille mellom absolutte prinsipper og det som kalles prima facie-prinsipper, som sier at dette prinsippet gjelder så lenge det ikke kommer i konflikt med andre grunnleggende prinsipper. Altså at vanligvis, under normale omstendigheter, så bør dette prinsippet legges til grunn.

Ytring

Støtt vitenskapen - ikke boikott!

- Er det ikke alltid unormale omstendigheter som legges til grunn for forslag om akademisk boikott?

- Jo. For eksempel var myndighetene raskt ute i 2022, da Russland gikk til angrep på Ukraina. Norske universiteter ble nærmest pålagt å fryse avtaler med russiske utdannings- og forskningsinstitusjoner, samtidig som enkeltforskere i Norge ikke skulle forhindres i å samarbeide med enkeltforskere i Russland.

- Det kan ha vært derfor ingen protesterte

Den prinsipielle debatten om akademisk boikott har først kommet med konflikten i Gaza, konstaterer etikkprofessoren.

- Fulgte ikke norske forskere med i timen i 2022?

- Man kan jo spå i hva årsaken var. Var det at Russlands invasjon og angrep på Ukraina kom som et enormt sjokk? Både myndighetene og flertallet i befolkningen reagerte voldsomt sterkt på angrepet, og dette ble trolig reflektert også blant forskerne. Det kan ha vært derfor ingen protesterte på boikotten.

Ytring

Gaza i svart/hvitt

- Er det godt nok? Burde forskerne og universitetene likevel protestert?

- Forskningsministeren la inn en sikkerhetsventil i den forstand at han sa at individuelle norske forskere kan fortsette samarbeidet med individuelle russiske forskere. Sånn sett kan det ved første øyekast ikke ha sett så alvorlig ut, vurderer Solbakk.

- Dersom professorer nå skal argumentere med at akademisk frihet ikke er et absolutt prinsipp, vil ikke det kunne slå tilbake på dere en annen gang?

- Når vi sier at et prinsipp er absolutt, så betyr det at det aldri kan vike for realitetene i en ond verden. Men hvem ville i dag ha forsvart samarbeid mellom norske forskere og naziregimets forskere?

Vanskelig å snakke om

Ytring

Skal virkelig NTNU ha nok med seg selv?

Allerede i januar mottok UiO-rektor Svein Stølen 537 underskrifter fra studenter og ansatte på UiO som krevde akademisk boikott av Israel. Senere er mange fler underskrifter kommet til. Både lokalt og i et nasjonalt opprop.

De fleste lar det være med underskriften. Den som følger med i debatten i nasjonale og lokale medier, vil raskt se at det er mye de samme personene som ytrer seg gjentatte ganger. Det gjelder både blant de som støtter boikott, og de som protesterer.

- Basert på avisdebatten er det uklart hvor mange som egentlig er engasjert i dette spørsmålet?

- Det er det samme på vårt senter. Her har vi både muslimer og ansatte med jødisk familie. Og det er en enorm utfordring å snakke sammen om dette temaet. For det er så emosjonelt, så sterkt, beskriver Solbakk.

- Frykter du at et boikottvedtak på UiO, eller bare det at Israel-diskusjonen tas i møte etter møte, kan være med på å bidra til en økt polarisering i Norge, som rammer norske jøder?

Ytring

- To the so-called “pro-dialogue” side, I ask: What would we talk about?

- Det er et faktum allerede at debatten er polarisert og rammer norske jøder negativt. Men jeg ser ikke at løsningen kan være å holde kjeft, og late som dette ikke skjer. Det må være mulig å holde to tanker i hodet samtidig: Å være en sterk forsvarer av Israels rett til å eksistere, og samtidig kritisere israelske myndigheter. De driver ikke en forsvarskrig nå. De driver en systematisk ødeleggelseskrig av hele livsgrunnlaget for et nabofolk, poengterer Solbakk og fortsetter:

- Staten Israel ble etablert i ruinene av Holocaust. Og på en måte var vel kanskje dette europeiske og amerikanske myndigheters måte å rette opp egen unnfallenhet under andre verdenskrig. En ny unnfallenhet er at de samme myndighetene har gjort ekstremt lite for å beskytte palestinernes interesser i det samme området.

- En merkelig dobbeltmoral

Argumentet om at akademisk boikott av Israel vil gjøre UiO til politisk aktør, og derfor må unngås, får Solbakk til å riste på hodet:

- Det er en illusjon at universiteter er nøytrale institusjoner. Det er klart at de er politiske aktører – både som institusjoner og som samling av individuelle forskere.

- Da UiO aksepterte myndighetenes Russland-pålegg, var det å agere politisk, fremhever han.

Ytring

- Israelske universiteter undertrykker ansatte som er uenige med sionistisk ideologi

Solbakk frykter slett ikke at det vil svekke UiOs troverdighet som uavhengig forskningsinstitusjon om universitetsstyret tar stilling og velger side i Gaza-krigen. Tvert imot frykter han konsekvensen av å la være:

- Hvis uhyrlighetene fortsetter i samme målestokk som til nå, tror jeg fremtidige generasjoner vil spørre hvorfor de norske akademiske institusjonene holdt kjeft og lot som den forferdelige krigen i Gaza ikke eksisterte – samtidig som de lydig fulgte opp myndighetenes krav om å fryse alle samarbeidsavtaler med Russland. Det er for meg en merkelig dobbeltmoral.

- Russland er Norges nabo og regnes som en sikkerhetstrussel også mot Norge. Er ikke det en viktig forskjell?

- Det er en viktig forskjell når man ser på realitetene. Men det er ikke en viktig forskjell når man ser på prinsippene.

Hva med Kina?

Mens motstanderne av Israel-boikott svært ofte blir avkrevd svar om Russland, blir boikott-tilhengerne gjerne konfrontert med «hva med Kina?». Om Israel skal boikottes, bør ikke Kina i så fall også boikottes for sine systematiske menneskerettighetsbrudd?

Det skapte ikke nevneverdig debatt da UiO i 2021 overtok vertskapet for Fudan-European Centre for China Studies. Beklagelig, slo Kina-forsker Harald Bøckman fast i Aftenposten-kronikken Beijing på Blindern.

Fagforening ved NTNU vedtok akademisk boikott enstemmig

At informasjonen om ulike overgrep som pågår i Kina er lite tilgjengelig, kan gjøre det vanskelig å drøfte boikott av kinesiske universiteter, antar Solbakk. I tillegg kommer realitetene:

- Vi så jo hva som skjedde da Nobels fredspris ble gitt til en kinesisk dissenter. Kinesiske myndigheter frøs veldig mye av samarbeidet med norske myndigheter. Så slike realiteter spiller nok også inn, spekulerer professoren.

Støtter ikke enhver boikott

Solbakk er involvert i et internasjonalt prosjekt om organoidforskning, ledet av UiO-professor Stefan Krauss.

- Det er et megaprosjekt med veldig mange partnere, deriblant universitetet i Tel Aviv, beskriver han.

Kan Solbakks støtte til en mulig akademisk boikott av Israel, slå tilbake på hans egen forskning? Ikke slik han selv mener at en boikott må foregå:

- Et første skritt kan være å ta til orde for en differensiert form for akademisk boikott, sier han og utdyper:

- Dersom et israelsk universitet direkte eller indirekte bidrar med kunnskap og teknologi som benyttes i denne forferdelige krigen, så vil det for meg være akseptabelt å fryse en samarbeidsavtale med det konkrete instituttet eller forskningsgruppen.

Hovedbygningen lyst opp i palestinske farger

Dermed vil ikke prosjektet han selv jobber med, bli berørt:

- Nei, dette er en type forskning som ikke har noen som helst militær relevans, forklarer han.

Muligens ville Solbakk også kunnet støtte en UiO-boikott som frøs alle samarbeidsavtaler med Israelske universiteter. Men under ingen omstendighet mener han en boikott kan forhindre norske enkeltforskere fra å samarbeide med enkeltforskere i Israel:

- Da ville prinsippet om akademisk frihet bli berørt i så stor grad at jeg ikke ville støttet det, sier han.