Savnet ledelsen da kunnskap om campus ble lagt fram: - De burde være her

Tirsdag ble fire år med prosjektet Framtidens campus oppsummert med en konferanse på Digs i Trondheim. Forsknings- og utviklingsprogrammet som har vært drevet av NTNU samfunnsforskning AS har fulgt NTNUs arbeid med campusutvikling.

En rekke ulike prosjekter har sett på en rekke ulike problemstillinger og lagt fram ny kunnskap som skal bidra til å vise vei for framtidig campusutvikling. En rekke deltakere fra ulike norske universitet og mange fra Statsbygg var til stede. 

Forsker fram ideer til NTNUs nye campus

- Er dette en kunnskapsorganisasjon

Noen opplevde at ledelsen ved NTNU glimtet med sitt fravær. Patric Wallin, Professor ved Institutt for pedagogikk og livslang læring og leder i Forskerforbundet NTNU avsluttet sin presentasjon med å utfordre de som ikke var i rommet.

- Jeg er bekymret. Her er vi samlet med en rekke prosjekter som har skapt ny kunnskap om campus, læringsareal og arbeidsplasser. Men hvor er ledelsen og alle deres rådgivere? Skal NTNU ikke bruke kunnskapen som skapes ved egen institusjon? Er NTNU faktisk en kunnskapsorgansisasjon som ønsker å lære, spurte Wallin.

Han stilte spørsmål ved hvorfor de som skal ta beslutningene ikke er der for å lytte til det som legges fram.

- De burde være her. Det gjelder både ledelsen og eiendomsavdelingen. Det handler om hvordan man verdsetter forskningen, anerkjennelse av egne ansatte og det handler om makt. Når man velger å si nei, dette prioriterer vi ikke, så opplever jeg det som et uttrykk for arroganse, sa Wallin.

Han la til at dette vil bli viktig for hvordan både ansatte, studenter og ledelse skal gå videre.

- Opplevelsen er at avstanden mellom ansatte og ledelsen bli stadig større. Dette kunne vært en mulighet til å skape et felles prosjekt, sa Wallin.

- Forsterker inntrykket av at de allerede har bestemt seg

Overfor Universitetsavisa utdyper han kritikken.

- NTNU har lagt ressursene inn i det, og at ansatte har engasjert seg i prosjektene, og har kommet fram med masse spennende forskning. Da burde en kunnskapsorganisasjon lytte, sier han.

 - Men de får vel rapporter med resultater fra prosjektene? 

- Framtidens campus har lagt ut en kunnskapsbase på sine nettsider som alle kan bruke. Men jeg tenker man burde være til stede sammen med forskerne som har gjort arbeidet. Da får man også mulighet til å gå i dialog og stille spørsmål og høre på andre innspill, sier Wallin.

 - Det har vært flere som sier at det virker som beslutningstakerne allerede har bestemt seg for hva de skal gjøre. Tenker du dette forsterker det inntrykket?

 -  Ja, det forsterker det inntrykket. Det gjør at man må spørre seg om det er forskningsbaserte beslutninger som tas. Skal universitetet bare levere kunnskap ut eller skal vi faktisk bruke det selv også, spør Wallin retorisk.

En ansatt var til stede fra NTNU campusutvikling store deler av dagen. Ellers var det få som jobber direkte med selve utviklingen. Eiendomsdirektør Frank Arntsen sier til Universitetsavisa at de er veldig interessert i forskningen som gjøres.

- Vi holdt et innlegg under nettverksmøtet i Campusnettverket som var på mandag. Så er vi generelt interessert i forskningen som gjøres på området, sier Arntsen i en kommentar til UA.

Vil ikke gi slipp på enekontoret: - Døra er det viktigste verktøyet

Viktig kunnskap for de som skal ta beslutninger

Leder for Framtidens campus, Berit Therese Nilsen sier at de hadde invitert bredt både fra ledelse og campusutvikling. De hadde ikke fått beskjed om at folk ikke kunne komme, men uansett har det vært stor interesse fra andre.

- Vi har hatt deltakere fra veldig mange andre institusjoner i Norge. Vi har måttet bytte rom opptil flere ganger for å få plass alle sammen. Det er jo mye aktuelt som presenteres her for de som skal ta beslutninger, sier Nilsen.

 - Hva tenker du om det som ble sagt her avslutningsvis at det skulle vært flere beslutningstakere fra NTNU her?

- Ja, jeg synes det er litt rart at ingen har prioritert det. Når så mange fra andre institusjoner er her også.  NTNU-ledelsen vil jo få funnene og rapportene våre, men det er jo noe annet å være til stede. Det har vært veldig mye viktig som har kommet fram i løpet av dagen, forteller Nilsen.

Hun legger til at hun tror det som har kommet fram gjennom Framtidens campus uansett vil bli brukt.

- Det er mange ansatte som har vært med, som også er involvert i ulike prosesser. De kan også kan ta med seg den her kunnskapen. Så jeg tror det løftes fram og spres i organisasjonen, selv om det ikke var ledelsen som var best representert, sier Nilsen.

Dekan: - Skulle gjerne vært med, men jeg var på UHR-konferansen

Universitetsavisa har i ettertid vært i kontakt med Monica Rolfsen, dekan ved NTNUs ØK-fakultet. Hun poengterer at tirsdag var den årlige UHR-konferansen i Oslo og at hele NTNU-ledelsen var til stede der. 

- Høres ut som det har vært litt dårlig koordinering. UHR-møtet ble berammet i vår. Ønsker man tilstedeværelse bør man unngå slike kollisjoner, sier hun.

Rolfsen legger til:

-  Jeg skulle gjerne vært og hørt på, men i likhet med de fleste andre ledere og studentpolitikerne i UH-sektoren var jeg i Oslo for å få med meg de nyeste politiske signalene til sektoren.

Brukerne opplever at de blir avfeid når de vil diskutere kontorløsninger

- Viser at det er potensial for å gjenskape eierskap rundt campusprosjektet

Mange av de som var til stede under tirsdagens sesjon var varme i sine tilbakemeldinger.

- Jeg tenker at alle de engasjerte menneskene som har presentert viser at det er potensial for å gjenskape eierskapet rundt campusprosjektet, uttrykte professor Steffen Wellinger ved Institutt for arkitektur og planlegging.

Han slo fast at det er et etisk ansvar i å fortsette å diskutere prosjektet, samt etterbruken av Dragvoll. Selv om det ikke nødvendigvis er det formelle ansvaret til mange av de som deltar.

-  Vi har snakket mye om medvirkning. Det har typisk nok vært mye frustrasjon. Det er nettopp eierskapet til prosjektet som vi har mistet. Men jeg håper denne arenaen kan fortsette å leve videre i årene framover, sa Wellinger mot slutten av konferansen.

Uklart om prosjektet får fortsette

Konferansen må likevel avsluttes på et litt usikkert grunnlag. For det er enda uavklart om det vil finnes midler for å fortsette prosjektet.

- Prosjektet var tenkt å vare i fire år, da med en mulighet for å ta en fot i bakken og se om man ville videreføre for fire nye år, antakeligvis med en ny utlysning. Nå har vi presentert funnene våre så langt, men vi har ikke hørt noe om hva som eventuelt skjer videre, sier Berit Therese Nilsen.

- Vi har ikke fått nei, og har vi ikke fått ja, legger hun til.

Hun er glad for at det ble uttrykt at det ble ønsket å videreføre prosjektet.

- Det har vært en fryd av en samarbeidsarena. Det har vært rom for mye nysgjserrighetsdrevet forskning. Alle de som har deltatt har vært veldig interessert i det de har forsket på, sier Nilsen.

Hun sier også at det ikke mangler på idéer eller vilje for å videreføre prosjektet.

- Ja, vi ønsker selvsagt å videreføre det. Kanskje ikke med identisk organsisering, ettersom vi har gått inn i en ny fase i campusutviklingen. Prosjektet er jo heller ikke akkurat det samme som det var før, sier Nilsen.

«Det er et sosialt skille mellom studentene på Dragvoll og de på Gløshaugen»

Viktig for Statsbygg å være til stede

En av de som var til stede som representant for Statsbygg var Joar Melting. Han er sektordirektør for Statsbygg og har ansvar for universitets- og høyskolebygg under avelingen eindomsutvikling og forvaltning. 

Det betyr at han ikke har ansvar for campussamlingsprosjektet ved NTNU, ettersom det er bygg universitetet skal eie selv. Men eksempelvis Helgasetr og Kalvskinnet ligger under hans domene. Melting snakker varmt om Framtidens campus.

- Det er viktig for oss å være her for å holde oss relevant som utleier for sektoren, samt at vi skal være en god sparringspartner for universitetene.  Det gjelder å forstå trender og utviklingstrekk i sektoren, sier Melting.

- Hvordan skal vi konsentrere oss med tjue på ett kontor?

- Generelle løsninger passer dårlig for alle

Han sier at for hans del er det viktigste å ta med seg hvor mange perspektiv og behov man skal rekke over.

- Det er individuelle behov, så er det også gruppebehov. Så er det litt som noen sa i går, hvis du har generelle løsninger som skal prøve å passe alle så blir det minste felles multiplum og det passer dårlig for alle. Det er en stor oppgave å tilrettelegge for den enkelte, men vi må prøve, sier han.

 - Det er jo et generelt problem at mange føler de ikke blir hørt?

- Ja og det synes jeg jo er trist å høre. Spesielt når det gjelder våre egne bygg. Vi ønsker absolutt å være lydhøre og brukerorienterte. Så er det også sånn at når det er snakk om ombygning og andre behov så blir det i hovedsak leietakers ansvar når det gjelder å finne finansiering. Men vi kan bidra med ressurser inn i utviklingstiltak som f.eks. arealutvikling og tilpasninger til nye læringsformer, sier Melting.

Universitetsavisa har forespurt NTNUs direktør for organisasjon og infrastruktur, Bjørn Haugstad, om kommentar på ledelsens fravær. Han har ikke så langt svart.

Endringslogg 13.30: La til kommentar fra dekan Monica Rolfsen.