Arbeidsmiljø ved NTNU
- Med en slik mistillit er ikke NTNU rigget for innstramminger
Professor og verneombud Øyvind Brandtsegg tar et oppgjør med NTNUs organisasjonskultur. Han håper kolleger vil være med på det samme.
Øyvind Brandtsegg mener samspillet mellom ledelse og ansatte ved NTNU ikke er spesielt bra.
Foto: Benedikt Erikstad Javorovic
Arbeidsmiljø ved NTNU: Den svarte boksen
I en serie ytringer vil professor og verneombud Øyvind Brandtsegg skrive om den enkelte ansattes forhold til NTNU. Her vil han peke på forhold ved NTNUs organisasjon han mener i svært negativ grad påvirker det psykososiale arbeidsmiljøet.
Uttrykket «Den svarte boksen» er lånt fra feltet kunstig intelligens, hvor det beskriver en algoritmisk beslutningsprosess implementert på en måte som gjør at man ikke har innsyn i hvordan beslutningen tas.
Professor i musikkteknologi og verneombud ved NTNU, Øyvind Brandtsegg, har sett seg lei på beslutningsprosessene ved NTNU. Nå går han ut med en serie innlegg i Universitetsavisa, som han har valgt å kalle NTNU: Den svarte boksen, der han vil en ugjennomsiktig organisasjon til livs.
- Hovedtemaet er opplevelsen av at organisasjonen prøver å optimalisere driften ved å stramme inn på en usunn måte, og at den faglige kjerneaktiviteten ikke blir tatt godt nok vare på i den prosessen. Samtidig føles det ikke som om de som er over oss i organisasjonen egentlig kjemper vår sak, sier Brandtsegg.
Han mener det ikke oppleves som at de ansatte og ledelsen ved NTNU spiller på samme lag.
- Vi har ikke noen åpenbar kanal for å uttrykke misforhold og misnøye oppover i systemet. Altså, du kan alltid melde inn avvik som verneombud. Men dette handler ikke om enkeltavvik, det handler om en mer kontinuerlig frustrasjon. Jeg tror egentlig det er riktig å si at det handler om mistillit til de avgjørelser som blir tatt, sier Brandtsegg.
- Når det gjelder transparens, så praktiseres det jo et visst minimum av lovpålagt innsyn i dokumenter. Likevel, dokumentene er til dels vanskelige å finne, og de gir ikke innsyn i beslutningsprosessen, legger han til.
Mistillit gjør innstramminger vanskelig
Enig eller uenig?
Send oss din ytring på
Det er et systematisk problem, mener Brandtsegg.
- Med en slik mistillit er ikke organisasjonen rigget for de innstramminger som kan komme i nær framtid. Vi har vært gjennom slike innsparingsprosesser tidligere, og vet at de krever en enorm tillit internt og oppover i organisasjonen.
Han tror heller ikke han er alene med sin oppfatning.
- Jeg snakker med flere på samme nivå i organisasjonen, som opplever lignende vanskeligheter med administrasjonslagene over seg. Samtidig som de ikke vet hva de skal gjøre med det.
Når han nå velger å gå ut med sin frustrasjon er han klar på at han ikke sitter med konkrete løsningsforslag. Han tenker likevel det er verdt å peke på problemene.
- Jeg tenker noen må prøve å få ballen i gang. Jeg deler en rekke frustrasjoner jeg har opplevd, og en rekke frustrasjoner vi har opplevd i vårt fagmiljø. Målet med det er ikke å peke på enkeltpersoner men å løfte fram ansvaret som følger med de ulike verv og stillinger i organisasjonen.
Håper flere deler egne erfaringer
Han har et håp om at kolleger ved universitetet også vil dele sine erfaringer, og at det på den måten kan bli lagt merke til av de som tar beslutningene.
- Jeg håper jo på at situasjonen skal endres til det bedre. Uansett hva slags respons jeg eventuelt får fra ledelsen, så det jo det som er essensielt. At vi får vilkår som faktisk gjør det mulig å gjennomføre den internasjonalt fremragende jobben de ber oss gjøre, sier Brandtsegg.
For eksempel viser han til det første innlegget, som nå kan leses her på Universitetsavisa.no:
- Der kritiserer jeg ledelsen for at de for lett har akseptert budsjettkuttene i campusprosjektet. Den passive måten det har blitt tatt imot på gjør at det virker som det har vært ganske lett å overse mange mange år med såkalt medvirkning, poengterer han.
I det reviderte campusprosjektet er Brandtseggs eget fagmiljø blant de som ikke samles. Enn så lenge blir han og resten av musikkteknologimiljøet værende i Fjordgata 1. Der sitter de, halvveis del av den store organsisasjonen NTNU, men også halvveis som egen enklave.
- Det er på godt og vondt. Vi har et veldig godt lokalt arbeidsmiljø her, med svært lite knuffing og «albuer». Det er en enorm velvilje og samarbeid blant kollegaer. Samtidig er vi også et fagfelt hvor mulighetene for tverrfaglig interaksjon med resten av NTNU er innlysende. Det er klart vi gjerne skulle vært lokalisert på campus, både for vår egen del og for de vi samarbeider med.
Bekymret for å miste godvilje
Han sier at det ikke føles helt bekymringsfritt å gå ut med misnøyen såpass offentlig.
- Jeg har ikke noe stort ønske om å oppfattes som en urokråke. Jeg håper jo også at ikke fagmiljøet vårt skal miste godvilje i organisasjonen. Musikkteknologi har en del trekk som samsvarer svært godt med NTNUs profil og strategier. Vi jobber både vitenskapelig og kunstnerisk, med pedagogisk utvikling og med forskningsbasert undervisning. I tillegg har vi flere eksempler på innovasjon og kommersialisering i miljøet.
Han sier at han selv ikke ønsker å komme seg opp i det administrative systemet, ytringene er således ikke en lansering av styrekandidatur.
- Jeg vet ikke om det helt funker å komme seg oppover i systemet for å få gjort endringer. Det er lite som tyder på det, slik organisasjonen er rigget nå. De ansatte og studentene kom jo med masse gode innsigelser da campussaken var oppe, men de gode argumentene vinner jo ikke fram mot frykten for at vi ikke får noe penger. Det blir bare en slags falsk verifisering av at det finnes medvirkning, konkluderer Brandtsegg.
Ytringsserien «Den svarte boksen»
