En by det er godt å leve i, tar vare på sine kunstnere

Denne ytringen ble først publisert i Adresseavisen.

En slik by preges nemlig av det vi alle ønsker oss av en levende og spennende by: konserter, gallerier, museer, kafeer, restauranter, ulike former for utsmykkinger, farger, hendelser, opptrinn, festivaler, mangfold. Alt det der. Men den preges også av demokrati, åpenhet, skapende kraft, kreative løsninger, inkludering, utforskning av menneskelivet, av måter å leve på, måter å være på, måter å tenke på.

Min valgkampsak handler om nettopp dette: Trondheims politikere må i mye større grad se hva vi har skapt i denne byen, og ivareta det mye bedre: en kulturmetropol!

Jeg er leder for NTNUs utøvende og skapende musikkutdanning. Ikke bare skulle vi samles med resten av kunstmiljøet ved NTNU i det vi kalte KAMD, vi skulle endelig også bli samlet med oss selv. Da Ola Borten Moe kom og avlyste samlingen av kunstfagene (og oss med oss selv), hørte vi ikke et pip fra politisk hold i Trondheim. Ingen lokalpolitikere engasjerte seg på kunstfagenes og dermed også byens vegne. Musikkutdanningen i byen vår er fremdeles planlagt å være spredt rundt omkring, med de faglige og økonomiske omkostningene det fører med seg. Og ja da, jeg er klar over at NTNU eies av staten og ikke Trondheim kommune, men dette handler da i aller høyeste grad også om byutvikling?

Har ikke Trondheims politikere noen oppfatning om hvordan Trondheims fantastiske musikkutdanning preger byen vår? Ingen mening om hvordan dette bør utvikles framover? Eller hvor en så unik musikkutdanning som det vi har i Trondheim, bør befinne seg til det beste for byen? Kan det sies å være god byutvikling å ikke ha noen lokalpolitisk mening om dette? Selv er vi vårt oppdrag svært bevisst i forhold til byen vi ligger i. Vi vet at vi har en enorm betydning for musikk- og kunstnerlivet i Trøndelag, og ikke bare pga. alle studentene våre. De aller fleste som jobber hos oss har deltidsstillinger. Dersom jeg for eksempel bare ansetter musikkfolk som pendler til oss fra Oslo, ja, da bidrar jeg samtidig til at Trondheim tappes for fastboende musikere. Hvordan ville det ha preget byen vår?

Jeg etterlyser altså et mye tydeligere felles lokalpolitisk engasjement for kunstens og kunstnernes tilstedeværelse i Trondheim. En by hvor kunstnere gjerne etablerer seg, er som sagt en god by for alle å bo i. Og ja, dette gjelder også når det kommer til utviklingen av Nyhavna. Spør deg selv: hva slags type nabolag og hendelser er det du gjerne oppsøker når du besøker andre byer, som gjør at du liker deg der og synes det er en spennende og inspirerende by?

Min NTNU-kollega Bjarne Foss uttalte følgende i Adresseavisen mens han var prorektor ved NTNU: «Kunst er ikke et vedheng, men viser ofte vei og kan være i forkant av vitenskapen».

Vi som jobber med kunst og musikk, vet inderlig godt hvordan vårt uttrykk åpner for nye perspektiver, nye tankesett, noe som igjen kan endre folks holdninger og adferd. Det bevises bl.a. av at noe av det første som knebles og sensureres når et samfunn skal kontrolleres, er oss som jobber med kunst. Vi har nemlig et uttrykk som kan reise raskt mellom mennesker, som kan forstås på tvers av språkgrenser, etablere fellesskap, tas i bruk hvor som helst, som kan trøste, berolige, motivere til kamp, og ikke minst gi håp. Og er du i tvil om hvorvidt kunst og kultur er viktig for helsa di, så kan du jo søke opp hva WHO, altså Verdens helseorganisasjon, skriver om viktigheten av tilgang til kunst- og kulturliv for å bevare helse og forstand. Helse er mer enn å spise gulrøtter og trene riktig.

Min oppfordring til Trondheims politikere er altså å ikke behandle Trondheims kunstliv som et vedheng. Ta det, og oss, på alvor. Om ikke annet så i et rent byutviklingsperspektiv.