Oppsagt forsker tapte i Oslo tingrett

En kvinnelig forskningsgruppeleder ble i fjor sagt opp fra senteret NCMM på UiO for å gjentatte ganger ha krenket sine tjenesteplikter.

Oppsigelsen skjedde etter at varsler fra kvinnens egne stipendiater var undersøkt av advokatfirmaet Kluge. Kluge kom til at kvinnen hadde gjort seg skyldig i «utilbørlig opptreden», «trakassering» og «ulovlig gjengjeldelse» etter varsling.

Rettssaken der kvinnen krevde oppsigelsen kjent ugyldig, pågikk siste uka i september. I dag avsa Oslo tingrett enstemmig dom i favør av UiO.

Det skriver Uniforum.

Oppsagt UiO-forsker omtales som «ukorrigerbar»

Oppsigelsen iverksettes neste uke

Oslo tingrett finner det bevist at kvinnen gjentatte ganger har brutt tjenestepliktene, dette «blant annet ved å snakke til (og om) stipendiatene på en måte som er nedlatende, latterliggjørende og/eller sårende.»

Retten finner det også bevist at kvinnen ved flere anledninger har «misbrukt det asymmetriske maktforholdet som eksisterer mellom en leder og stipendiatene i en forskningsgruppe».

Oppsummeringsvis vurderer retten også at kvinnen forsto «eller burde har forstått, hvordan hun ble oppfattet av stipendiatene», og det anses som bevist at hun har fått mange tilbakemeldinger på sin kommunikasjonsform og lederstil i tillegg til å ha blitt tilbudt veiledning.

Selv om kvinnen ble sagt opp i fjor, er hun fremdeles ansatt på UiO. Etter Statsansatteloven §35 kan oppsigelsesvedtak nemlig ikke iverksettes før saken er rettskraftig avgjort, dersom det reises søksmål. UiO har bedt retten fastslå ved kjennelse at vedtaket skal få virkning straks, noe loven også åpner for under visse omstendigheter.

Forsker ved UiO ble sagt opp etter at ledelsen bestilte faktaundersøkelse

Også her gir Oslo tingrett UiO medhold. Universitetets oppsigelsesvedtak iverksettes fra 15. oktober 2024, slår de fast. Skulle kvinnen anke saken og få medhold i lagmannsretten, vil hun ha krav på å få tilbakebetalt lønnskostnadene. Dermed vil hun ikke lide noe økonomisk tap av en slik beslutning, konstaterer dommerne. De legger her til grunn at kvinnens ansettelsesforhold er av slaget «fast midlertidig», og at nåværende kontrakt opphører i september 2025.

Kvinnen dømmes i tillegg til å betale Staten v/UiOs sakskostnader på 355 255 kroner.

Derfor vitnet ikke varslerne

Stipendiatene som varslet mot kvinnen vitnet aldri i rettssaken. Dette er redegjort for i dommen.

Rettssaken var opprinnelig satt opp til å vare i fem dager. For å holde partenes sakskostnader nede ble antallet dager kortet ned til tre. Dermed utgikk også flere vitner fra begge sider.

Blant de planlagte vitnene som utgikk, var de to varslerne som var satt opp som UiOs vitner.

- Eg rådde henne til å lata vera å senda lange epostar

Dette var mulig fordi det var enighet om at Kluges gjengivelse av deres historier kunne legges til grunn, forklares det i dommen:

«I telefonkonferanse mellom retten og prosessfullmektigene ble det avtalt at rettens medlemmer skulle lese Klugerapporten på forhånd. Det var også enighet om at varslernes forklaringer til Kluge kunne legges til grunn av retten, slik at det ikke ville være nødvendig å føre varslerne som vitner under hovedforhandlingen.»

Det presiseres imidlertid i dommen at enigheten om framgangsmåten ikke innebar at den oppsagte kvinnen sa seg enig i det varslerne hadde forklart til Kluge.

«Merkelig» angrep på Kluge-bruk

Enigheten om å legge Kluges gjengivelse av varslernes forklaringer til grunn, stanset ikke kvinnens advokat Ingvild Opøien fra å kritisere UiOs bruk av Kluge flere ganger i løpet av rettssaken.

Oslo tingrett slutter seg ikke til kritikken. I dommen står det: «Retten kan ikke se at universitetet kan kritiseres for å ha engasjert Kluge. Retten kan heller ikke se at Kluge har brutt de retningslinjene som Advokatforeningen har gitt for private granskninger.»

Kluge-advokat slår tilbake

Den oppsagte kvinnens angrep på Kluge-bruken beskrives snarere som «noe merkelig» av dommerne. Dette fordi beslutningen om å sette ut undersøkelsen av varslene til Kluge skal ha blitt gjort som en konsekvens av kvinnens varsel på UiOs personalavdeling.

Med henvisning til et innlegg av advokat Cato Schiøtz i Advokatbladet, bemerker retten imidlertid at de har vært oppmerksomme på faren for at små eller marginale feil kan ha en tendens til å «blåses opp» i granskinger av slaget Kluge har utført.

Uansett tar retten ikke stilling til om de er enige i alle vurderingene Kluge har gjort, men gjør egne vurderinger basert på utdrag fra rapporten.

Ordrenekt?

Ordrenekt gir alene grunnlag både for oppsigelse og avskjed, framhevet Regjeringsadvokat Magnus Johan Færø på rettssakens første dag:

Etter gjentatte pålegg fra både universitetsdirektør og personaldirektør, har kvinnen nektet å forholde seg til sin nærmeste overordnede, senterdirektør på NCMM Janna Saarela.

Kvinnen har forklart dette med at hun hadde varslet på Saarela, og at UiOs varslingsrutiner innebar at hun dermed skulle tildeles en ny personalleder mens undersøkelsen av varselet pågikk. Beskjeden hun fikk tilbake da hun gjentatte ganger framsatte et krav overfor UiO-ledelsen om å få ny leder, var at kravet ville bli vurdert, men at hun inntil videre måtte forholde seg til Saarela. Dette slo hun seg ikke til ro med.

Oppsigelsessaken: – Hun hørte ikke på sine overordnede

Kluge gjorde deretter en vurdering også av dette varselet, og fant at det ikke var hold i det.

I dommen bemerkes det at Saarela ikke var den første personen kvinnen hadde varslet mot:

«Det er ikke utenkelig at universitetsledelsen kan ha oppfattet [kvinnens] gjentatte varsler som et forsøk på å diktere hvilke personer som skulle ha anledning til å behandle saker som handlet om henne», slås det fast.

Uansett har retten ikke funnet det nødvendig å ta stilling til om kvinnens opprinnelige nektelse av å forholde seg til Saarela som leder, kan anses som en ordrenekt som gir grunnlag for oppsigelse.

I stedet påpekes det i dommen at det at kvinnen nektet å forholde seg til Saarela også etter at varselet var ferdigbehandlet, må anses som et brudd på hennes tjenesteplikter som gruppeleder ved NCMM.

Leste høyt fra «avslørende» e-poster fra UiOs administrasjon

Avviste universitetsdemokrati-argument

Ett av Regjeringsadvokatens argumenter blir blankt avvist av Oslo tingrett. I sluttprosedyren ba Færø retten være varsom med å overprøve universitetsstyrets vurderinger, og viste til at det gjelder et generelt prinsipp om at domstolene skal være tilbakeholdne med å prøve forvaltningsrettslige vurderinger med et faglig eller politisk preg:

– Vurderingen universitetsstyret har gjort i denne saken, har et sånt faglig og politisk preg som tilsier en viss tilbakeholdenhet. For det første er universitetsstyret et bredt sammensatt kollegialt organ. Det er elleve medlemmer, demokratisk valgt i universitetsdemokratiet. Styret har representasjon fra ansatte som innehar interesser i sakene, sa han og viste til at styret også har representanter i forsknings- og undervisningsstillinger, gjenga Uniforum fra rettssaken.

Advarte retten mot å høre på oppsagt kvinne og støttespillerne hennes

Argumentasjonen avvises av Oslo tingrett. I dommen står det:

«Retten er ikke enig i at prøvingen overfor universitetet bør være mindre inngående enn overfor andre arbeidsgivere. Vilkårene i statsansatteloven § 20 d) er oppstilt for å verne den ansatte. Staten har heller ikke vist til noen rettskilder som spesifikt gir støtte for argumentasjonen om at domstolene bør utvise tilbakeholdenhet i overprøvingen av vilkårene i statsansatteloven § 20 d).»