året som gikk
Her er årets mest leste ytringer
Kjernekraft-debatten og de uventede følgene av den har dominert UAs ytring-spalte dette året.
NTNU-forskerne Nøland og Hjelmeland fikk refs fra rektor Anne Borg for sine utspill om rapporten Kjernekraft i Norge.
Foto: Mentz Indergaard/NTNU (hovedfoto), Espen Halvorsen Bjørgan (Anne Borg), privat (Nøland og Hjelmeland), Skjermdump (Rystad energy)
November og desember var en hendelsesrik måned i Universitetsavisas spalter, og førte til noen av våre mest leste ytringer i 2023.
Finn våre 10 mest leste ytringer, i stigende rekkefølge, her:
10: Akademisk ytringsfrihet for alle?
Fredag 8. desember sa Jon Olaf Olaussen, professor og prodekan for forskning ved NTNU Handelshøyskolen, i et intervju med UA at Anne Borg burde fratre stillingen som rektor. Han hadde først ytret dette på sin private Facebook-profil, etter at UA kvelden før avslørte at Anne Borg hadde kommunisert ekstensivt med NHO og Norsk Industri før hun sendte et meningsinnlegg til Dagens Næringsliv. I etterkant av intervjuet med UA fikk Olaussen med seg at enkelte ved NTNU var kritiske til hans utspill om at rektor bør gå: «Problemet synes å være at jeg er prodekan for forskning ved Fakultet for økonomi, og derfor, som en del av ledelsen, lojalt burde holde munnen pent lukket,» skrev han i denne ytringen.
9: Akademia krever for mange arbeidstimer
Ifølge Nifus siste tidsbruksundersøkelse fra 2021 jobber vitenskapelig ansatte i akademia over 46 timer i uken, og ifølge forfatterne av denne ytringen opplever stadig flere ansatte - også teknisk-administrativt ansatte - at de ikke strekker til, og ikke får balanse mellom privatlivet og jobben. I vår ønsket Forskerforbundet å sette fokus på arbeidstid i akademia, og leder Patric Wallin og nestleder Tord Mjøsund Talmo ved Forskerforbundet NTNU skrev 25. april ytringen «Når drømmen blir et mareritt - om arbeidstid i akademia». Her skrev de at å jobbe i akademia er drømmen for mange, og at de bruker mange år av livet på å utdanne seg til en jobb de virkelig ønsker å ha: «Og det jobbes mye. Altfor mye».
8: Ærligere historiefortelling om kjernekraft
Kjernekraftdebatten engasjerte også før kritikken av Rystad-rapporten og den påfølgende debatten om akademisk ytringsfrihet og Anne Borgs rolle. Professor Ole-Morten Midtgård ved Institutt for elektrisk energi skrev 10. oktober ytringen «Kjernekraftpropaganda virker», hvor han skrev at kjernekraft er en nisje, og bør forbli det. Han mente at kjernekraft har noen fordeler, som at den har høy energitetthet og kan levere stabil energi, men er fortsatt svært kostbar med noen alvorlige bærekraftsutfordringer som egentlig ikke har noen løsning. Han etterlyste en bedre og mer ærlig historiefortelling, i en ytring som kom etter en rekke andre ytringer hvor fordeler og ulemper med kjernekraft hadde blitt løftet fram og diskutert.
7: Kritikken av kjernekraft er lettvint
Hakket bedre lest ble Jan Emblemsvågs svar til Midtgårds ytring «Kjernekraftpropaganda virker». Professoren ved Institutt for havromsoperasjoner og byggteknikk skrev 25. oktober ytringen «Fakta om kjernekraft er hverken propaganda, lobbyvirksomhet eller lettvintheter – kritikken er det». Her skrev han at kritikken av kjernekraft bygger på lettvintheter, og at Norge bør unngå «verdens dummeste klimapolitikk». Han mente at utfordringer knyttet til økonomi, avfall og byggetider allerede er forklart grundig mange steder, men likevel dukker de samme argumentene opp igjen «som hakk i platen». Han mente at Midtgård i sin ytring hadde rett i at energisystemet avhenger av valg vi gjør i dag, og at argumentene om hvilke energikilder som ‘kjører fra’ hvilke energikilder derfor er irrelevante, men videre skrev han at «Det han mangler på listen er skala. Uten forståelse av skala, er argumenter bare polemikk».
6: Et håp om en bedre kjernekraftdebatt
Hogne Hongset, teknologioptimist og naturverner, skrev 10. desember en av årets mest leste ytringer om Anne Borg: «Takk, Anne Borg!». Dette var etter at hun i Dagens Næringsliv hadde irettesatt to NTNU-forskere for deres kritikk av Rystad-rapporten om kjernekraft i Norge, og etter at UA avslørte at hun hadde kommunisert ekstensivt med NHO og Norsk Industri før hun sendte innlegget til Dagens Næringsliv - men før hun fratredte rollen som rektor. Hongset skrev at hun hadde gitt et betydelig, om enn ufrivillig, bidrag til at også Norge kan få en mer konstruktiv og kunnskapsbasert debatt om kjernekraft. Han håpte at det han omtalte som Borgs angrep på Nøland og Hjelmeland også skulle bidra til økt debatt om grunnlaget for forskernes sterke reaksjon på Rystad-rapporten.
5: Et håp om liv utenfor Jorden
Utforskningen av verdensrommet og forsøket på å forstå livets opphav er et evigvarende mysterium, og noe som har opptatt mennesker i tusenvis av år. Joan Crespi Vidal, overlege i nevrologi ved St. Olavs hospital og postdoc ved NorHEAD, omtalte i sin ytring 6. november et av de eldste og mest fundamentale spørsmålene i menneskets historie: Er vi alene i universet? Her fortalte han om en studie publisert i tidsskriftet Nature tidligere i år, hvor Yasushiro Oba og kolleger avslørte en oppdagelse som kan forandre måten vi tenker på livets opprinnelse. På en asteroide fant de uracil, én av fire forskjellige nukleobaser i RNA - en fundamental byggestein for liv slik vi kjenner det. Dette gir oss grunn til håp for å finne liv utenfor Jorden, skrev Vidal.
4: Realiteten eller ideen om et universitet
Det var mange ytringer rundt Anne Borgs DN-innlegg og påfølgende debatt om akademisk ytringsfrihet som trakk oppmerksomhet. Aller mest fikk ytringen «Storm i et vannglass» av professor emeritus ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier Knut H. Sørensen. Han kommenterte 14. desember at ytringsfrihetsspesialisten Anine Kierulf i UA hevdet at Anne Borg ikke har forstått hva et universitet er, og spurte om Kierulf kanskje forveksler realitetene med ideen om universitetet. Han ba UAs lesere legge merke til hvilken selvfølgelighet NHO henvendte seg til rektor og nærmest krevde at hun skulle gripe inn i en offentlig debatt: «Det er en påminnelse om hvem som har makt i Norge. Et rektorskifte endrer ikke en tøddel på dette. Det er rent illusjonsmakeri,» skrev Sørensen. Dagen etter ytringen ble publisert, 15. desember, annonserte Borg at hun gikk av som NTNU-rektor.
3: Nedleggelse av studieprogram ved NV-fakultetet
I november ble det kjent at Fakultet for naturvitenskap vurderte å slå sammen bachelor i kjemi, fysikk og biologi, og erstatte de tre programmene med et felles bachelorprogram i realfag/naturvitenskap med fokus på bærekraft. Målet var å spare penger i en vanskelig økonomisk situasjon. UA intervjuet to professorer ved Institutt for biologi, som fryktet at dette ville ødelegge utdanningen i biologi og bærekraft. Kort tid etter, 14. november, skrev tre professorer og en førsteamanuensis ved Institutt for fysikk sammen ytringen «Nedleggelse av bachelorprogrammet i fysikk er destruktivt». De fryktet at gode og godt motiverte elever med interesse for fysikk eller kjemi heller ville foretrekke de rendyrkede bachelorstudiene ved for eksempel UiO, fremfor NTNU, dersom sammenslåingen blir gjennomført.
Nå gjenstår det å se om fakultetet velger å gå videre med sammenslåingen. Dette er bare ett av mange grep som er vurdert ved NTNU i høst for å bøte på en utfordrende økonomisk situasjon ved universitetet.
2: Dropper eksamen for å unngå selvplagiering
Elise Farstad Djupedal, stipendiat ved Institutt for lærerutdanning, tok 26. oktober opp problematikken rundt selvplagiering. Hun har tatt to doktorgradsemner i høst, hvor det har blitt opplyst at oppgaver skrevet i faget ikke kan brukes som del i en avhandling. «Jeg skulle mer enn gjerne brukt doktorgradsemner til å bearbeide og forbedre tekst som senere skal publiseres. Å omformulere setninger for omformuleringas skyld, er imidlertid både unødvendig og tidkrevende,» skrev Djupedal. Hun løste problemet ved å ikke avlegge eksamen i de faglige relevante emnene, og foreslo å melde seg opp i emner som har lite eller ingen relevans for avhandlingen for å få de nødvendige studiepoengene. «Dessverre er det den klart beste løsningen innenfor selvplagieringsregelverket slik det ser ut i dag,» skrev hun.
1: Ble eksludert fra ME-studie
Aller flest klikk i 2023 fikk Lena Kjempengren-Vold. Etter først å ha blitt inkludert, ble hun ekskludert fra en NTNU-studie om «lightning process» som behandling mot ME. Blant studiens inklusjonskriterier var mestringstro ført opp. Kjempengren-Vold skrev i ytringen at hun aldri har lagt skjul på at hun var skeptisk til effekten av lightning process, men fortsatt var motivert for å prøve metoden. «Hvordan skal denne studien kunne bli representativ for ME-pasienter, dersom man ekskluderer folk som er motiverte men ikke overbeviste om effekten av metoden som et utgangspunkt», spurte hun i denne ytringen fra 18. oktober.
ME-forskning omtales ofte som et høyprofilert tema som tiltrekker seg kontroverser, og NTNU-studien Kjempengren-Vold ble ekskludert fra er allerede flere ganger omtalt i Universitetsavisa.
